Flytta 2
Flytta 2
Nina går for det meste turer i Eggedalsfjella på egen hånd, alltid med GPS’en på plass. – Jeg har til gode å gå meg bort, sier hun. I bakgrunnen Haglebunatten på snaut 1300 meter hvorfra hun har utsikt blant annet til Jotunheimen, Hardangervidda og Gaustatoppen.
Flytta 3
- Vi har ikke angret et øyeblikk, sier ekteparet Nina og Bård Sverre Fossen. De solgte like godt boligen sin i Prestfoss i Buskerud, kvittet seg med det aller meste av jordisk gods og nips, pakket resten i bilen og flyttet for godt til 120 kvadratmeter hytte på Haglebu.

Solgte huset og flyttet på hytta – for godt

Mange drømmer om det, Nina og Bård Sverre Fossen har gjort det: Flytta på hytta for godt.

 Mange flere kommer til å gjøre det samme, tror de. – Å leve hyttelivet på heltid er bare vidunderlig, et liv på solsiden, påstår ekteparet. De synes å ha sine ord i behold. Vi møter dem en februardag da skaperen har dratt alle forheng tilside. Vintersola glader uten forbehold, det glitrer og gnistrer heftig i snøens krystallmyriader og Nina har gnidd blått under Fischer-skia klar for dagens tur. Hun går i sporløse hellinger her på Norefjells solside. Ekteparet var de aller første som fikk Sigdal kommunes ja til å bo permanent på hytta.

60-åringene er lukrative
 
- Som så mange andre kommuner kjemper Sigdal for å få flere innbyggere enn sine rundt 3500 fastboende. Av omkring 5000 hytter er rundt halvparten av høy standard og med kvaliteter som gjør dem fullgode som bolighus. Å få folk i alderen 60 pluss til å flytte til hytta vil gi gode inntekter, mener Bård Sverre Fossen. Men det var ikke fordi han var kommunepolitiker han som den aller første fikk ja til flyttesøknaden.
 
Politiker-kollegene var med en gang med på notene. De trengte bare litt tid til å lage noen regler og formelle ordninger. For Fossens – og andre som søker om det samme – betyr det det blant annet at varig hyttebosetting som dette er basert på dispensasjon og at hytta blir hytte igjen dersom de selger den. Nå kommer etter alt å dømme et offensivt Sigdal-framstøt nettopp for å få tak i blant andre 60-åringene. ”Bolyst” kaller de prosjektet. Flytter noen Oslo-folk til hytta si på fjellet, ja så blir det større overføringer fra staten. Sekstiåringene er lukrative innbyggere, forstår vi: – Det er jo heller ikke noe styr og bråk med dem. Tvert i mot er mange av dem ressurspersoner som kan gi viktige impulser til lokalsamfunnet – faglig, sosialt og kulturelt. De bringer med seg nettverk og nyttig kompetanse, sier Fossen.
 
- Og for 60-åringene selv er dette midt i blinken. I denne alderen trenger man å være fysisk aktiv, og hytta er jo det perfekte utgangspunktet for å holde seg i form, mener Nina.
 
Heller hytte enn småbruk
 
Jo mer folk bruker hytteeiendommene sine aktivt, jo bedre er det for kommunene. At de bor der fast er det aller beste. Ikke bare seniorene, men også barnefamilier burde overveie hyttelivet på permanent basis, foreslår ekteparet Fossen.
 
- Hvor mange småbarnsfamilier er det ikke som drømmer om og plundrer med å skaffe seg et småbruk. De ønsker en landlig og enklere tilværelse enn det stressede bylivet. Men skulle de få tak et småbruk, leier de ofte bort jorda, og sitter tilbake bare med et hus på landet, ofte et eldre. De burde tenke på mulighetene for å bo på hytta også. Her hvor vi bor, for eksempel, kjører skolebussen bare noen få meter unna. Å flytte på hytta er ganske så nær drømmen om å bo på et ”småbruk”.
 
- Men sosialt blir det vel fort litt stusselig å bo her i dypsnøen høyt til fjells og langt fra folk?
 
Fossen napper straks pipa ut av munnen og vifter spørsmålet til side. – Vi har oftere gjester her enn vi hadde i vårt tidligere hjem. Dessuten blir det nesten alltid til at de besøkende overnatter. Samværet blir annerledes, tempoet slakkere, atmosfæren i det hele tatt hyggeligere. Vi for vår del tar lett en tur ned i bygda, til Drammen eller Oslo. Kanskje er det en film vi ønsker å se, eller en konsert vi vil oppleve, sier ekteparet og benekter overbevisende enhver antydning om at man har noe å tape sosialt på å bosette seg på hytta.
 
Frihet, stillhet og natur
 
Nina er et begeistret friluftsmenneske. Da tida var inne, tok den tidligere kultursjefen en AFP og la det travle yrkeslivet bak seg for godt. Nå er dagene som best når hun kan spenne på skiene, være i bevegelse og nyte friheten, stillheten og naturen. Hun må tåle å bli omtalt som en ”ekte” fjellgeit som lager sine egne spor rundt i Eggedalsfjella eller til Haglebunatten. Men hun tar like gjerne inn på flotte preparerte løyper i retning Norefjell eller til motsatt side av Sigdal – til Flå og Nes. Sommerstid legger hun i vei på en av de mange godt oppmerkede turstiene i området. Turistforeningen har satt spor etter seg over alt også på disse traktene.
 
Imens sitter Bård Sverre kan hende i snekkerbua han har innredet i annekset. Som hobbyknivmaker lager han vakre kniver; syr slire og spikker skaft. Men Fossen har ikke helt koblet seg fra yrkeslivet. Etter rundt 25 år i Nordisk Kellogg’s Norge, mange av dem som administrerende direktør og leder i ulike funksjoner, trappet han noe ned i 2009. Han driver fortsatt med bedriftsrådgivning, deltar i styrearbeid og holder kurs for næringslivet. Dessuten er han leder for forliksrådet i Sigdal og sitter i formannskap og kommunestyre. Likevel vil han ha oss til å tro at han ikke er heltidsarbeidende lenger.
 
Jakt og fiske
 
- Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle bli en av disse kjempetravle pensjonistene. Nå tar jeg tingene som det passer meg og jobber bare med det som er moro, bedyrer Fossen. Dessuten går jeg til jobben hver dag – de få skrittene ut i annekset der jeg har et ørlite kontor for eventuelle faglige gjøremål.
 
I 30 år jaktet både Nina og Bård rein inne i Kvennadalen på Hardangervidda og har til sammen mange titalls reinsdyr på fellingslista. De har begge i ”alle år” vært opptatt av forvaltning, jakt, fiske og friluftsliv. Det er også fine muligheter for fiske og reinsjakt her på Norefjellplatået bedyrer de, men denne jakten overlater de til andre. – Jeg slutter meg heller til et jaktlag som går etter elgen, sier Bård.
 
Ekteparet Fossen kan ikke sterkt nok få anbefalt andre hytteeiere å gjøre som dem – å melde flytting til hytta.
 
- Hvor ofte hører vi ikke folk si: Til sommeren, da skal vi kose oss. Eller når det og det er gjort, da er det tid for å hygge seg. Alt for mange lager seg fjerne mål. Dager og uker går. Livet settes på vent, og plutselig er det for sent.

 

Fakta
SIGDAL
  • Sigdal Norges femte største hyttekommune.
  • Ligger midt i Buskerud.
  • Har ca 3500 faste innbyggere.
  • Omkring 5000 fritidsboliger, rundt halvparten høystandard.
  • Har åpnet for at hytteeiere kan bosette seg fast på hytta.
  • Stadig flere høystandardhytter kommer til hvert år.
  • Hytteeiere bor i stor grad i Oslo, Drammen og Vestfold, foruten i Sigdal.
  • Reisetid fra Oslo drøyt to timer.
 
FAKTA
HAGLEBU
  • Haglebu – av haglende, setra i det gode lende.
  • Område ca 800 moh, ca 20 minutter kjøretur fra Eggedal.
  • Stor hyttebygging i området.